Hva er PISA?
PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
Hovedfunn
Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022.
- Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene.
- Andelen norske elever som presterer under nivå 2 har økt betydelig siden 2015.
- Hjemmebakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.
Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk
Norske elevers resultater har gått betydelig tilbake i både lesing og matematikk siden forrige PISA-undersøkelse i 2022. Nedgangen i resultatene er ikke særskilte for Norge. De fleste OECD-landene har gått tilbake i lesing og matematikk siden 2015. Norge er sammen med Island, Finland og Danmark blant OECD-landene med størst tilbakegang siden 2015.
- I lesing er nedgangen 24 poeng siden 2022. Siden 2015 er nedgangen på 60 poeng. OECD-gjennomsnittet har i samme periode falt med 32 poeng.
- I matematikk har norske elever gått tilbake 17 poeng siden 2022 og 50 poeng siden 2015. Tilbakegangen for OECD-gjennomsnittet er i samme periode 27 poeng.
- I naturfag er resultatene stabile sammenlignet med 2022. Samtidig er resultatet 28 poeng lavere enn i 2015. For OECD-gjennomsnittet er nedgangen 11 poeng i samme periode.
Norske elever presterte under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene
Norge har siden 2009 ligget over eller omtrent likt som gjennomsnittet i OECD i PISA-undersøkelsene. Nå ligger norske elever for første gang siden 2006 under gjennomsnittet i alle de tre fagområdene. I matematikk oppnår de norske elevene 452 poeng mot 463 for OECD. I lesing er resultatet 453 poeng mot 461 i OECD og i naturfag har norske elever 470 poeng mot 482 i OECD.
Poengskalaen i PISA
Resultatene fra PISA rapporteres på en skala der OECD-gjennomsnittet ble satt til 500 poeng og standardavviket til 100 poeng første gang et fagområde var hovedområde (det vil si PISA 2000 for lesing, PISA 2003 for matematikk og PISA 2006 for naturfag).
Analyser som er gjort i ulike studier, tyder på at ett års læring i gjennomsnitt tilsvarer 20 poeng, men også at det her er stor variasjon mellom land og fagområder.
Andelen norske elever som presterer under nivå 2 har økt betydelig
I alle de tre fagområdene er det flere norske elever enn tidligere som presterer under nivå 2. Nivå 2 er definert som en nedre grense for hva elever bør kunne for å være godt nok forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Fra 2015 til 2025 har andelen norske elever som presterer under nivå 2, økt fra 19 til 29 prosent i naturfag, fra 15 til 34 prosent i lesing og fra 17 til 38 prosent i matematikk.
Nedgangen i lesing og matematikk fortsetter
Norske elever har betydelig tilbakegang i resultatene i både lesing og matematikk sammenlignet med PISA 2022. Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Om lag en tredjedel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene.
Hva er PISA?
PISA (Programme for International Student Assessment) måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
Hovedfunn
Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022.
- Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene.
- Andelen norske elever som presterer under nivå 2 har økt betydelig siden 2015.
- Hjemmebakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.
Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk
Norske elevers resultater har gått betydelig tilbake i både lesing og matematikk siden forrige PISA-undersøkelse i 2022. Nedgangen i resultatene er ikke særskilte for Norge. De fleste OECD-landene har gått tilbake i lesing og matematikk siden 2015. Norge er sammen med Island, Finland og Danmark blant OECD-landene med størst tilbakegang siden 2015.
- I lesing er nedgangen 24 poeng siden 2022. Siden 2015 er nedgangen på 60 poeng. OECD-gjennomsnittet har i samme periode falt med 32 poeng.
- I matematikk har norske elever gått tilbake 17 poeng siden 2022 og 50 poeng siden 2015. Tilbakegangen for OECD-gjennomsnittet er i samme periode 27 poeng.
- I naturfag er resultatene stabile sammenlignet med 2022. Samtidig er resultatet 28 poeng lavere enn i 2015. For OECD-gjennomsnittet er nedgangen 11 poeng i samme periode.
Norske elever presterte under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene
Norge har siden 2009 ligget over eller omtrent likt som gjennomsnittet i OECD i PISA-undersøkelsene. Nå ligger norske elever for første gang siden 2006 under gjennomsnittet i alle de tre fagområdene. I matematikk oppnår de norske elevene 452 poeng mot 463 for OECD. I lesing er resultatet 453 poeng mot 461 i OECD og i naturfag har norske elever 470 poeng mot 482 i OECD.
Poengskalaen i PISA
Resultatene fra PISA rapporteres på en skala der OECD-gjennomsnittet ble satt til 500 poeng og standardavviket til 100 poeng første gang et fagområde var hovedområde (det vil si PISA 2000 for lesing, PISA 2003 for matematikk og PISA 2006 for naturfag).
Analyser som er gjort i ulike studier, tyder på at ett års læring i gjennomsnitt tilsvarer 20 poeng, men også at det her er stor variasjon mellom land og fagområder.
Andelen norske elever som presterer under nivå 2 har økt betydelig
I alle de tre fagområdene er det flere norske elever enn tidligere som presterer under nivå 2. Nivå 2 er definert som en nedre grense for hva elever bør kunne for å være godt nok forberedt til videre utdanning og arbeidsliv. Fra 2015 til 2025 har andelen norske elever som presterer under nivå 2, økt fra 19 til 29 prosent i naturfag, fra 15 til 34 prosent i lesing og fra 17 til 38 prosent i matematikk.
