Lokale saker

Lesing er knyttet tett sammen med læring og utvikling, og derfor brukes det mye ressurser på leseopplæring de første årene på barneskolen. Dette er fordi lesing brukes som et hovedredskap for å kunne tilegne oss kunnskap. Til tross for dette ser vi at det er mange barn som sliter med å mestre skolehverdagen.

Alle forstår at man må kunne se godt for å kunne lese, men det som mange av oss ikke har kunnskap og forståelse for, er at det å kunne se godt ikke er ens med at en har et godt nok syn for å kunne lese godt. Dette gjelder ikke bare fagpersoner som helsesøster, øyenleger, optikere, optometrister, synspedagoger og spesialpedagoger, men også vi som foreldre.

Godt nok syn for lesing?

Når det ble oppdaget at mitt barn hadde så dårlig syn som kvalifiserer til sterkt svaksynt til blind på sitt ene øye, kom et som en stor overraskelse for meg. Jeg hadde ikke gjort noen observasjoner på at hun hadde dårlig syn. Lesing utviklet seg til å bli en stor utfordring, men ifølge øyenlegen hadde hun opparbeidet seg godt nok syn for lesing. Det som forundret meg var at det var et så stort sprik mellom leseferdighetene og skriveferdighetene hennes. Det var heller ingen andre som tenkte på at det kunne være synet som kunne være årsaken til dette. Under etterutdanning var jeg på en forelesning av dr. Gunnvor Wilhelmsen (synspedagog), det var der det slo meg. Hadde hun «godt nok syn» for å kunne lese?

Synspedagog

Det viste seg i etterkant at mine antakelser stemte. Øynene var ikke i nærheten av å ha den kapasiteten som kreves ved lesing. Synet var godt, men ikke godt nok for å kunne lese. Det var ingen som hadde undersøkt hvordan øynene oppførte seg under lesing, eller øyets kapasitet som kreves ved lesing. Øynene var testet på avstand når øynene stod i ro, noe som er det som er minst krevende for øynene. Til min fortvilelse oppdaget jeg at det var svært få instanser som hadde kunnskap om synets betydning for lesing. For å forstå dette bedre måtte jeg ha mer kunnskap, det var da jeg bestemte meg for å utdanne meg til synspedagog.
Jeg har også erfart at en trenger ikke å ha så «store» synsvansker for at lesing blir krevende. Ofte kommer ikke lesevanskene til syne før i 3. eller 4.klasse. Teksten i lærebøkene endrer seg til å bli mye mindre, med mindre luft mellom ordene og linjene, og tekstene er lengre. Dette er en stor visuell overgang og krever mye mer av øynene.

Lesehastigheten økte!

Jeg gikk til Alf Opheim etter å ha observert gutten min i lese-situasjon og gjort synspedagogiske tester. Funnene Alf gjorde samsvarte med mine funn; synets kapasitet var ikke god nok. Dette resulterte i at han fikk lesebriller. Briller, synspedagogisk tilrettelegging og lesekurs på skolen resulterte i at lesehastigheten økte fra 49 til 84 ord per minutt etter 4. mnd. I dag ligger leseferdighetene hans over gjennomsnittet og har ikke behov for briller lengre.

Det som er vanlig praksis er at barn som sliter med lesing får lesekurs eller andre pedagogiske tiltak. Setter man i gang slike tiltak uten at synet er godt utredet, fører disse tiltakene til at barna får en større belastning. De opplever lite eller ingen mestringsfølelse og i verste fall utvikler de dårlig selvtillit.

Finn riktig kompetanse tidlig nok

Inntrykket jeg sitter igjen med er at det er få som har tilstrekkelig med kompetanse om synets betydning for lesing, og at det kreves et tett samarbeid mellom øyenleger, optikere, synspedagoger og pedagoger om en skal lykkes. Det kan være nok med bare en brille, eller hjelp fra en synspedagog men kanskje er det behov for begge deler.

Mitt budskap er at vi som foreldre ikke må slå oss til ro med at vi tror at barnet vårt har godt nok syn for lesing dersom de sliter med lesing eller har konsentrasjonsvansker. Det som er avgjørende er om den som utreder synet har spisskompetanse innenfor synets betydning for lesing.

Camilla R. Nesheim- nevrosynspedagog.