Lokale saker

Her finner du svar på spørsmål som ofte stilles av personer som enda ikke kjenner vårt arbeid. Svarene skal være forståelige for ikke-fagpersoner. Fagpersoner bes derfor om å kontrollere at vi har brukt de nødvendige forenklingene.

Spørsmål:
Hva er vinkelfeilsynthet?

Svar:
Hvis begge øynene skal fungere perfekt må de rettes nøyaktig mot et bestemt objekt. Dette kan også personer med vinkelfeilsyn. Men for å få det til må de gi slipp på øynenes mest komfortable stilling. Slurvete sagt må de først rette inn sine synsakser for å se riktig. De unngår derved å se dobbelt, men må stadig anstrenge øyemusklene sine.

Spørsmål:
Fra hvilken alder spiller vinkelfeilsyn en rolle?

Svar:
Ordspråket: «Hva lille Hans ikke lærer, lærer Hans aldri mer», stemmer spesielt godt til læreprosessen forbundet med det å se. Derfor kan koordineringen av øyebevegelsene og «innrettingen» av begge øynene til hverandre aldri testes tidlig nok. Spesielt skolebarn er ofte påvirket av et ikke korrigert vinkelfeilsyn i læreprosessen.

Spørsmål:
Hvordan konstateres det at man har et vinkelfeilsyn?

Svar:
Med hjelp av et måleapparat, som reduserer lysten til å rette inn synsaksene. Undersøkeren kan med hjelp av dette finne ut i hvilken retning synsaksene beveger seg, når de ikke lenger er rettet inn. For å finne ut av dette kan man bruke en metode, som heter Måle- og Korreksjonsmetode etter H.-J. Haase (kort: MKH).

Spørsmål:
Er dette en fornuftig måling, når man derigjennom reduserer den funksjonen som ved normalt syn alltid er der? Man ser da bestemt annerledes enn på naturlig måte!

Svar:
Lysten til å «rette inn» synsaksene oppheves ikke fullstendig gjennom arbeidet med det nevnte apparatet. Den blir bare redusert så mye som nødvendig. Derved blir synsbetingelsene i løpet av målingen fortsatt mest mulig naturlige. Måleresultatet er en tallverdi for prismene som er nødvendige for å korrigere vinkelfeilsynet. Erfaringer gjennom 35 år viser at prismebriller på denne måten vanligvis gir en merkbar avlastning og at de i mange tilfeller også fører til en tydelige synsforbedring.

Det finnes for øvrig eldre målemetoder, hvor den omtalte lysten oppheves fullstendig. Måleresultatet under slike unaturlige synsbetingelser kan da være en annen tallverdi for prismene, og disse kan ofte ikke tolereres. Med disse metodene måles noe annet enn vinkelfeilsynet, og det man måler kalles også noe annet: Heterofori.

Spørsmål:
Er vinkelfeilsynthet en øyesykdom?

Svar:
Nei, vinkelfeilsyn er ikke en øyesykdom. Det er et avvik fra det ideale. På samme måten som det ikke er en sykdom å ha et for kort ben, som bare kan avhjelpes med bruk av en tykk såle under skoen, kan heller ikke vinkelfeilsynthet «helbredes». Det må avhjelpes ved bruk av en spesiell brille, en såkalt prismebrille. Forskjellen utlignes i begge tilfellene bare så lenge som korreksjonsmiddelet, skoen eller brillen, brukes.

Spørsmål:
Hvordan virker en prismebrille ved vinkelfeilsynthet?

Svar:
Den avlaster vinkelfeilsynte personer, slik at de ikke trenger å bruke øyemusklene til en anstrengende «innretting» av synsaksene. I sin minst anstrengende stilling kan øynene gå mot hverandre og prismebrillen fører til at bildene likevel treffer de riktige stedene i øyet, det vil si de stedene som har høyest synskvalitet.

Spørsmål:
Når synsaksene ikke lenger kan «rettes inn» med prismebrillen, vil da øynene bak brillen stå skjevt? Ser det da ikke ut som om personen skjeler?

Svar:
Det er riktig at det ser ut som om øynene bak brillen skjeler i de sjeldne tilfellene hvor vinkelfeilsyntheten er svært stor. Den avgjørende forskjellen mellom virkelige skjeling og dette, er at personen med vinkelfeilsyn gjennom prismebrillen får en ideell avtegning av det begge øynene ser, nemlig en avbildning som er eksakt på stedet med høyeste kvalitet. Hos personer som skjeler er akkurat dette ikke tilfelle. Hos dem ligger bildene i begge øynene på så kvalitativt forskjellige netthinnesteder at en sammensmelting av begge bildene til ett enkelt synsinntrykk ikke er mulig. Fasit: Vinkelfeilsynte med prismebriller synes å skjele (riktignok bare når prismene er svært sterke), men de har den minst anstrengende øyestillingen for et ideelt syn med begge øyne.

Spørsmål:
Hvor vanlig er vinkelfeilsynthet?

Svar:
De fleste mennesker er vinkelfeilsynte, men oppfatter sitt syn likevel som uforstyrret og føler heller ingen anstrengelse. I disse tilfellene er det å bruke en prismebrille ikke nødvendig, selv om det også i disse tilfellene kan resultere i en objektiv avlastning.

Spørsmål:
Hvilke følger kan det ha, når det ikke brukes en prismebrille tross vinkelfeilsynthet?

Svar:
Når det ikke brukes en prismebrille vil styringen av øyene forsøke å få synet til å fungere også uten perfekt innretting av synsaksene. Og det fungerer faktisk fortsatt opp til et visst avvik, men dog med redusert kvalitet. Da de fleste mennesker er vinkelfeilsynte, men ikke bruker prismebrille, har deres samsyn (syn på begge øyne) ikke den aller beste kvalitet. Så lenge dette ikke påvirker det daglige arbeidet, vil de oppfatte synet sitt som «godt nok».

Spørsmål:
Bør hver vinkelfeilsynt bruke en prismebrille, selv om han oppfatter synet sitt som «godt nok»?

Svar:
Nei, pasientene bestemmer selv hvorvidt de ønsker å bruke en prismebrille eller ikke.