Lokale saker

Vinkelfeilsynet blir korrigert ved hjelp av eksakt utmålte prisme glass.
En prismebrille avlaster vinkelfeilsynte personer, slik at de ikke trenger å bruke øyemusklene til en anstrengende innrettig av synsaksene. I sin minst anstrengende stilling kan øynene gå mot hverandre og prismebrillen fører til at bildene likevel treffer de riktige stedene i øyet, det vil si de stedene som har høyest synskvalitet.

Prismeglassene er tykkere på den ene siden enn den andre. En prismedioptri er enhet for avbøying av lys gjennom prismer eller linser.
Lysstrålen gjennom et prismeglass går ikke rett gjennom, men bøyer av. Dess større avvik mellom øynene, dess større antall prismer må en ha, kombinert med pluss- eller minusglass.

Jo tidligere vinkelfeilsyn blir korrigert med prismeglass, desto større er utsiktene til et vellykket resultat og belastnings frie øyne.

I mange år har det vært endel skepsis og uskikkerhet rundt bruk av prismekorreksjoner. Mange faglige «myter» har oppstått som ikke har noen vitenskapelig dokumentasjon. Ingen dokumentasjon underbygger heller «skremsler» om at øynene «spiser» prismer eller svekker/skadeliggjør øynene.
En bok om samsynsproblemer skrevet av Professor Ivar Lie og Alf Opheim, 1982, Sigma forlag: ISBN Nr 82-90373-13-9, dokumenterer det motsatte av disse mytene.

Prosjektet samsynsproblemer ble finansiert av Helse og Sosialdepartementet, prosjektet omhandlet en undersøkelse og effekten av prismebehandling.

Pasientene ble fulgt opp i et år og etter 5 år, for å se på langtidseffekten. Ikke et tilfelle gir støtte for krykketeorien om at prismer svekker øye musklaturen som tidligere myter påstår.
Prosjektet er blitt presentert i Tyskland, Sveits og USA der det vekket stor interesse.

Strabisme prosjektet i 1990 bekrefter også overnevnte problemstillinger at prismeglass ikke svekker øye musklaturen.

31.03.2000 Nurnberg i Tyskland ble det i Høyesterett fastslått at å gi prismer ikke er en medisinsk behandling, men et optisk hjelpemiddel. Se IVBV sine sider «Aktuelles».