Alf Opheim Optikk

 

Samsynsforstyrrelser og skoleproblemer De barna som, til tross for normal/høy intelligens og støtte hjemmefra, gjør det uventet dårlig på skolen (fremfor alt i grunnskolen) representerer en stor gåte. Spesielt barn med konsentrasjonsvansker og tydelige avvik når det gjelder lese- og skriveferdigheter er ofte resistente mot spesialpedagogiske tiltak og behandling.

Dysleksi blir også betegnet som lese-skrivevansker eller forstyrrelser i lese- og rettskrivningsfunksjonen ved samtidig normal intelligens (altså delvise innlæringsvansker) som følge av auditive og visuelle persepsjonsforstyrrelser (auditiv: som angår hørselen, visuell: som angår synet).

Årsakene for dysleksi er ikke klarlagt, og derfor finnes det ingen grunnleggende behandling eller helbredelsesmulighet for problemet. Alt etter bestående avvik anbefales en symptomatisk behandling som skal føre frem til en mer vellykket innlæringsprosess.

Tegn som tyder på bestående visuelle persepsjonsforstyrrelser har i de siste tretti årene ført til at enkelte barn med lese- og skrivevansker har fått målt alle foreliggende synsfeil når det gjelder samarbeidet mellom begge øynene, og fått korreksjon for dette med spesielle prismebriller.

De positiv erfaringer som ble gjort i denne forbindelse har langsomt, men temmelig ubemerket av offentligheten, ført til en ny vurdering når det gjelder den betydelige innflytelse som slike feil i samsynsfunksjonen har på yteevnen i førskole- og skolealder.

Uregelmessigheter hos barna
Finmotorikk og skrivefunksjon
– Klossethet og manglende fremskritt når det gjelder å tegne, fargelegge flater og klippe ut figurer (kantete, holder seg ikke innenfor flatenes grenser, dårlig plassering av enkelte elementer o.l.).

– Uvilje, eventuelt vegring overfor tegne- og skriveaktiviteter, aggressive utfall mot andre barns tegne- og skrivearbeider.

– Rablete håndskrift, uregelmessig bokstavstørrelse, dårlig linjeføring.

– Usystematiske rettskrivningsfeil (slurvefeil), utelatte eller dobbelt forekommende bokstaver, bytting av bokstavrekkefølge, forveksling av liknende bokstaver (b i stedet for d), lengre eller hyppige segmenter med speilvendt skrift. Ved avskrift blir hele ord eller linjer utelatt eller gjentatt.

– Manglende utholdenhet og konsentrasjonsevne.

– Langsom aktivitet (tidsbruk på en time for tre ord) eller rask – overflatisk – unøyaktig.

Grovmotorikk
– Ofte grovmotoriske problemer allerede i småbarnsalderen. Usikkerhet ved ballspill, bevegelses- og koordinasjonsproblemer, nedsatt orienteringsevne i rommet, nedsatt bevegelseshastighet. Hos andre foreligger det ofte en slik utpreget hypermotorikk at det til og med kan anbefales medikamentell behandling.

Leseferdigheter
– Det leses ord som ikke forekommer i teksten.

– Enkeltord eller hele linjer utelates eller leses to ganger.

– Det tar lang tid for barnet å forstå hva som leses.

– Rask trettbarhet, uten at dette kan forklares subjektivt.

– Utholdenhets-, motivasjons- og konsentrasjonsproblemer.

– Problemer med å forstå en tekst etter en gangs gjennomlesning. Derimot ofte ingen problemer når den samme teksten leses høyt av andre.

– Generelt har disse barna liten lyst til å lese, leser ikke på eget initiativ eller trenger alltid en pause etter et par sider. De kan ikke beskrive noen synsproblemer når de leser, men synes lesing er “teit” eller “kjedelig”.

Matematikk
– Som regel overraskende lite problemer sammenliknet med lesing og skriving. Ofte svært gode evner til hoderegning, med samtidig katastrofale tilstander i kladdebøkene. Imidlertid forekommer det ofte omfattende forstyrrelser når det gjelder utvikling av tall- og mengdeforståelse, noe som eventuelt kan forklares med at det i fasen for utviklingen av grunnleggende mengdeforestilling (2 til 4 års-alderen) forekommer en sammenblanding av enkeltbilder fra begge øynene.

– Lærere og foreldre stiller seg uforstående til det at barna som alltid var så flinke til å regne, plutselig ikke klarer tekstoppgaver, selv når disse ikke stiller større krav til matematikkferdigheter enn det de er vant til. I disse tilfellene kommer lesevanskene først frem på dette tidspunktet.

Atferd
– Problematisk arbeidsatferd med meget varierende utslag. De vanligste karakteristikkene for disse barna under foreldresamtaler lyder:
“Han kan jo, hvis han vil” (men, det er så sjelden han vil…)
“Han må lære å konsentrere seg”
“Sprellemann” eller “klassens klovn”
“Når jeg sitter ved siden av ham og oppmuntrer ham, får han det jo til”
“Sååå distre” (men også “sååå stor lyst til å leke”)
“Når han skal jobbe, kommer han på tusen andre ting”

Hos enkelte barn utvikler problemet seg først i løpet av barneskolen. Vinkelfeilsynet kan ha oppstått først i sammenheng med kroppens vekst. Eller sentralnervesystemets kompensasjonsevne reduseres når kravene i skolesammenheng tiltar. Disse barna har altså lært å lese og skrive bra. Deretter fremkommer det i 4. eller 5. klasse en overraskende og drastisk reduksjon av rettskrivningsferdigheter og konsentrasjonsevne. Etter brillekorreksjon av vinkelfeilsynet skjer en spontan og fullstendig reversering til tidligere funksjonelt nivå. Hos enkelte elever må deretter en tiltakende feilhyppighet i diktater oppfattes som en indikator for at det er på tide med en etterkorreksjon av prismebrillene.

Anstrengelsesplager
– Relativt hyppig forekommende er øyebetingede hodesmerter, som man ofte også finner hos andre familiemedlemmer. Smertene er eventuelt forbundet med sterk lysømfintlighet under hodepinefasene. Dessverre er det slik at hodepine opptil en gang i uken anses som “normalt” og ikke nevneverdig. I denne forbindelse er det nødvendig å spørre nærmere. Barn som tenderer til å ha hodepine utenom febersykdommer, har dette alt for ofte.

– Tendens til kvalme og svimmelhet.

– Tendens til røde øyne, spesielt etter skolen og om kvelden.

– Tendens til hyppig blunking, trekninger, gjenkniping, barna gnir seg ofte i øynene. Tendens til tørre øyne eller øket tåreproduksjon, trykkfølelse i øyeregionen.

– Barn med vinkelfeilsyn i vertikal retning tenderer ofte til en lettere eller tydelig skjevstilling av hodet, delvis forbundet med plager i halsvirvelsøylen. Disse kan påvises av ortoped og blir brukt som en “innlysende” forklaring på hodepinen.

Generelt
– Merkelig nok reagerer barn med samme type vinkelfeilsyn med fullstendig forskjellige, delvis motstridende, avvik. Noen barn kan bli hypermotoriske, mens andre setter tempoet ned, ja noen blir apatiske. Det finnes foreløpig ingen helsekontrollundersøkelse som kan påvise vinkelfeilsyn, særlig fordi hvert barn foreviser en egen kombinasjon av avvik. Et relativt sikkert tegn på vinkelfeilsyn er samtidig forekomst av hodepine og avvikende finmotorikk (håndskrift, rettskrivning).

– Det store spekteret av uregelmessigheter hos de berørte barna tilsvarer eksakt det som i lang tid har vært kjent som ledsagende symptomer ved dysleksi. Fordi enøyde barn nesten aldri er plaget med lese-skrivevansker kan man vel gå ut fra at de ovenfor bekrevne uregelmessighetene faktisk til en stor grad skyldes samsynsforstyrrelser eller en svikt i samarbeidet mellom øynene. Etter våre erfaringer, bør det spesielt hos dyslektikerbarn foretas en forsøksvis korrektur av et foreliggende vinkelfeilsyn ved hjelp av prismebriller. Dysleksi kan ikke helbredes. Det viser seg imidlertid at det ikke sjelden forekommer en tydelig reduksjon av problemene. I enkelte tilfeller har det også vært mulig å trekke tilbake diagnosen dysleksi.
Blant barn med skoleresultater som lå under deres normale intelligensnivå, og som av lærere, skolepsykologer, ergoterapeuter og barneleger ble henvist til undersøkelse, var det foreløpig bare 5 % som fikk diagnosen ingen eller en fullstendig korrigert synsfeil. Andelen av vellykket behandling ved hjelp av korreksjon med prismebriller hos vinkelfeilsynte barn ligger på ca. 65 %, dvs. at i disse tilfellene oppnås en tydelig merkbar bedring av uregelmessighetene.
Bestående hodepine som tegn på øyerelaterte anstrengelsesplager fjernes i rundt 90 % av tilfellene.


Kategorier: Lese- og skrivevanskar



© 2018 Alf Opheim Optikk    |    Allianceoptikk.no