Alf Opheim Optikk

 

Litt historie!
Forretningen ble startet i 1922 av
Knut S. A. Opheim.

Vi feiret 80 års jubileum i 2002. Med tredje generasjon ved roret.

Det startet med urmakerforretning som etter krigen utviklet seg og spesialiserte seg mer mot optiker faget.
50 og 60 årene var pionertiden for harde kontaktlinser der Alf Opheim med sin urmaker og optiker bakgrunn lagde spesialtilpassede harde kontaktlinser. Han var en av tre i Norge som hadde denne spesialkompetansen.

Under studieopphold i Vest-Berlin i Tyskland utviklet interessen seg for samsyns-problematikken som er bedriftens spesialitet. Tidligere målte en øynene hver for seg, mens en nå ble mer opptatt av at høyre og venstre øye skulle fungere best mulig sammen. En så at samsynets betydning ble større når samfunnets synskrav økte.

Forskjellige optometriske metoder ble brukt i flere år til help for mange når andre optometriske metoder ikke strakk til.Polatest-Zeiss instrumentet med H-J. Haase sine måleprosedyrer ble en optometrisk redning for mange.

Tidlig på 60-årene tilegnet Alf Opheim seg denne kompetansen der prismebriller ble løsningen for folk med samsynsproblemer.

Hordaland Optometrie og Kontaktlinseinstitutt A/S. Alf Opheim sitt fagrenome spredte seg rundt hele landet via pasienter som hadde fått hjelp for sine synsplager.
I faglige kretser, spesielt blant leger, var det stor skepsis og motstand til Opheims virksomhet og hans bruk av optometriske instrumenter, metoder og prismebriller.
Med gode optometriske resultater og samtidig at folks plager ble reduserte utviklet dette seg til en enda større interesse for samsynets betydning.

Alf Opheims allsidige idrettsbakgrunn, spesielt innen alpint kombinert med urmakerens nøyaktighet(5 års utdannelse) var et ypperlig samspill for å oppnå presisjonsoptikk.


Norefjell, OL 1952


Hallingskarvet 1943


American Ski Classic 1986, Alf Opheim møter President Gerald Ford og andre prominente personer.

Dosent H-J. Haase ble etter hvert en personlig venn av optometrist Alf Opheim.Flere ganger ferierte han i Norge og spesielt på Voss. Mange faglige utfordringer ble diskutert og løst relatert til andre optometriske instrumenter og målemetoder.

Eva Therese Opheim (datter) tok Norsk svenneprøve innen optikk og Mesterkurs tidlig på 70-tallet. Senere tok hun optiker utdannelse med kontaktlinse kompetanse på Høyskolen i Berlin.

Alf Opheim jr. (sønn) tok tidlig på 80-tallet grunnskole for optikk, svenneprøve og ingeniørskole for optikk på Kongsberg. Videreutdannet seg innen arbeidsplass optometri og tok kontaktlinsekompetanse.

Etterutdanning skjer stadig for optikere/optometrister i Norge som i dag er på et høyt internasjonalt nivå.

Bedriftens utvikling gikk i retning av mer spesialisering innen kontaktlinser og “samsyns forskning”. Flere prosjekter ble satt igang med tverrfaglig samarbeid mellom lege, pedagoger, psykologer, skole osv. Urmakervirksomheten ble avsluttet fordi den ikke lenger var en naturlig del av virksomheten som vokste frem.

Flere forskningsprosjekter som omhandlet samsynsproblemer startet. Helse og sosial- departementet og Kirke og undervisnings departementet var oppdragsgivere. En bok om undersøkelsen av effekten av prismebehandling
(prismebriller) ble lansert sammen med Professor Ivar Lie. Lie jobbet på psykologisk institutt i Oslo. Med bakgrunn som professor i sensorisk psykologi har hans forskning i særlig grad vert konsentrert om synssansen.
Professor Ivar Lie vekket stor interesse for Opheims sterke engasjement og de gode optometriske resultatene som forelå.

Den faglige striden stod om bruken av prismer som behandling ved skjeling (vinkelfeilsyn).


Besøk av Helseminister Gudmund Hernes 1.mai 1997

Opheim og Lie sitt sterke engasjement innen samsyn- lese og skrivevansker har ført til utallige skriv til departementet. Brev av 22.01.97 fra Helseminister Hernes til prof. Ivar Lie viser dette:


Kjære professor Ivar Lie

Takk for interessant brev. Du kommer med en påminnelse. Jeg har nok vært klar over at det planlagte kartleggingsprosjektet ikke tar opp alle sider som burde vært belyst. Departementet er forberedt på at det kanskje kan blir nødvendig å gå nøyere inn i de spesifikke problemstillingene du trekker frem, når omfang og behandlingsmuligheter er bedre belyst. Jeg skal ta med meg dine momenter i mitt videre arbeid.

Vennlig hilsen
Gudmund Hernes
(Saksnr.96/05030-3 GSL)


Moderne livsmiljøer setter store krav til synet, som selv hos mennesker med “normalt”syn kan føre til belastningsproblemer av helsemessig betydning. Opheim og Lie hevdet at ved å se syns kravene i en økologisk sammenheng kan man forstå hvordan selv små synsfeil kan skape store problemer i skole og arbeidsliv. De viser hvordan ulike synsfeil kan gi problemer og peker på de behandlingsmuligheter som foreligger.

Undersøkelsen som er den første i sitt slag, gir et vell av interessante resultater, med store konsekvenser for undersøkelses rutiner og behandlings former.

Etter ett års oppfølging, viste de ca. sytti prosjekt deltakerne oppsiktsvekkende resultater. De fleste pasientene hadde vært gjennom de tradisjonelle optometriske målingene før. Disse hadde ikke blitt hjulpet for deres tidligere synsplager og noen pasienter hadde ikke samsyn fra før.

Etter 5 års oppfølging med fullkorreksjon av brytningsfeil og skjelevinkler (prismer) forsvant kjente synsbetingede plager i takt med normaliseringen av synsstatus for de aller fleste pasienter.

Frykten for at prismebehandling kan påføre klienten skjelevinkler som reelt sett, ikke er tilstede er derfor ubegrunnet.
De fleste pasienter gir full støtte til “avslørings teorien” og ikke et eneste tilfelle gir støtte til “krykketeorien” at prismer svekker øye muskulaturen som tidligere faglige “myter” påstår. Utdypende forklaring se: Samsyn og Prismeglass.

I 25 år har sterke krefter innen lege/øyelege-hold forsøkt å stoppe Opheim for hans måleprosedyrer og behandling med prismeglass, i henhold til Kvakksalverloven av 1936.

Dokumentasjoner, fornøyde pasienter, omfattende oppslag i ukeblader og aviser, har ikke vært nok til å legge striden ned.Opheims arbeid får også støtte fra andre yrkesgrupper som jobber tett opp til barn og syn.

Bedriftens spisskompetanse økte og behovet for internasjonal utveksling ble nødvendig siden fagmiljøet i Norge tenkte tradisjonelt og var lite villig til ny-
tenkning.

I 1987 ble et historisk møte holdt i Olten i Sveits. Målsetningen var tverrfaglig samarbeid over landegrensene med flere nærliggende yrkesgrupper med et samlet mål for en bedre syns hverdag for pasienten.


Initiativtakere til IVBV (se eget punkt) fra venstre: H-J. Haase, Ivar Lie, D. Pestalozzi og Alf Opheim

H-J.Haase som konstruerte Polatesten og som utarbeidet full korreksjons metoden (MKH), øyelege David Pestalozzi, professor Ivar Lie og Alf Opheim var initiativtakere til en internasjonal forening for fullkorreksjon. IVBV (Internasjonale forening for binokulær fullkorreksjon) ble stiftet. Den første kongressen ble holdt i Sveits i 1988 for fagfolk med spesiell interesse for samsyn.
I dag teller foreningen 9 land og 880 medlemmer. Felles for medlemmene er at de investerer mye tid og ressurser i denne omfattende tidkrevende måleprosedyren. Denne testmetoden passer dessverre ikke alle optiker/øyelege praksiser fordi den er for tidkrevende.
Optometrist Alf Opheim har videre utviklet MKH-metoden (fullkorreksjons metoden) sammen med professor Ivar Lie der deres “vitenskaplige” feltstudier viser oppsiktsvekkende resultater.

I 1990 startet strabisme prosjektet der helsedepartementet var oppdragsgiver
På grunn av uheldige rutiner på noen øyeavdelinger fikk pasienter uheldige synsopplevelser.

Avisartikler om samsyn avdekket at samsyns problematikken var blitt nedprioritert fra medisinsk hold og at mange pasienter ikke fikk den hjelpen som var mulig å gi.

IVBV, der øyelege Pestalozzi var president, bekreftet Opheims pionerarbeid innen samsyn. Arbeidet gikk ut på at en hadde lykkes i å oppnå binokulært syn (samsyn) og forbedret syns evnen hos en rekke barn med kongenital strabisme (medfødt skjeling). Oppfatningen generelt i fagmiljøet sier dette er umulig. Pestalozzi har observert liknende tilfeller der han mener Opheims pionerarbeid bør være en pådriver for oftalmologer (øyeleger), til å etterfølge Opheims målemetoder. (07.07.1995.)

Optikerens status var håndverker og regulert etter kvakksalverloven av 1936-1988.
Fra 1988 fikk optikerne sin egen forskrift, Forskrift for Norske optikere.
Forskriftens fortolkning skapte uro i visse fagkretser som forsøkte å stanse Opheims over 20-årige virksomhet innen samsynskorrigering. Mange pasienter var gitt opp av vanlige optikere og øyeleger, men oppsøkte likevel Opheim for optometrisk hjelp.

Det ble dannet en pasientforening, PFS (Pasient/Foreldrelaget for Samsynsvansker, for å slå ring rundt Opheims virksomhet. Pasientene var i seg selv levende dokumenter på at de hadde fått hjelp for sine synsplager.

Uttallige støtteskriv ble sendt til Helse- og Sosialdepartementet fra både pasienter, PSF og helsepersonell.

Etter 13 år med en optikerforskrift som for mange pasienter var svært uheldig og som i praksis medførte at de ikke fikk nødvendig optometrisk hjelp, ble forskriften opphevet i 2001.
Optikerne ble da underlagt Helsepersonell loven, og optikere er i dag helsepersonell.

Opheims optometriske resultater og den massive støtten fra pasienter over år har ført til at helsemyndighetene har endret holdning som er i tråd med EU sine retningslinjer om kompetanse og faglig forsvarlighet.

Opheims problem har vært at hans optometriske metoder har ligget foran sin tid der dessverre fagmonopolets holdning har hemmet den optometriske hjelpen til pasienter. Helsestyresmaktene har innsett dette etter skriv fra pasienter, andre helseyrkesgrupper og Opheim de siste 30 årene.

Det har alltid vært et ønske om tverrfaglig samarbeid med legenes og øyelegens medisinske kompetanse.

Opheims optometriske kompetanse har i de senere år blitt mer respektert, slik at fagområdet kan stimulere til et enda bedre samarbeid for pasientens beste.


Kategorier: Alf Opheim Optikk



© 2018 Alf Opheim Optikk    |    Allianceoptikk.no