Alf Opheim Optikk

 

Våre- og IVBV´s erfaringer
Korreksjonsmuligheter for vinkelfeilsyn
De mest vellykkede og raskeste endringer opplever barn som får korrigert selv små vinkelfeilsyn ved hjelp av prismebriller allerede i en alder av 5 til 7 år.

Målemetoden som er nødvendig for å oppnå dette ble først kalt Polatestmetoden. Det har nå i noen år foreligget faste retningslinjer for gjennomføringen av målingene. Ansvarlig for dette er Internationale Vereinigung für Binokulare Vollkorrektion. Fremgangsmåten har den offisielle betegnelsen: Måle- og korreksjonsmetode etter H.-J. Haase, kort “MKH-metode”.

Barna som utstyres med prismebriller i henhold til denne metoden overrasker ofte sine foreldre med at de har et sterkt ønske om å ha på seg brillene. Tilsynelatende er derimot briller som barnet ikke liker og stadig vil ta av seg med stor sannsynlighet ikke lenger riktig, ikke nødvendig eller feiltilpasset.

Prognoser for barn med korreksjon ved hjelp av prismebriller
Raske resultater i løpet av 3 til 6 måneder ser man kun dersom de første prismebrillene tilpasses allerede i førskolealder eller i det minste i løpet av de første to skoleårene:
– penere tegning, fargelegging og utklipping

– det utvikles glede ved å lese og skrive

– bedring i konsentrasjonsevne og utholdenhet

– økt belastbarhet

– reduksjon i vegrende holdning og uro

– bedring av motorisk koordinering

– stabilisering av selvfølelsen

– tilleggsøving er nå moro og har en mening, fordi den fører til resultater.

Middel- til langsiktige resultater kan ventes i løpet av ett til to år, når de første prismebrillene tilpasses først etter annet skoleår:
– bedring av skriftbildet (linjene overholdes, jevn bokstavstørrelse)

– reduksjon av uforklarlige rettskrivingsfeil

– positive forandringer i sosial atferd

– en rund og avbalansert håndskrift oppnås derimot sjelden.

Det er altså viktig: Jo tidligere berørte barn får de riktige prismebrillene, desto raskere kommer de positive resultatene.

Det ville derfor være optimalt med en nøyaktig observasjon i barnehagen, førskolen og i første skoleår. Foreldre med “dåreblikk” kan spørres ut direkte angående relevante uregelmessigheter ved deres barn. Eldre søskens skriftbilde og rettskrivning kan trekkes frem til sammenlikning.

Hos noen barn som for første gang ble utstyrt med korrekte briller f. eks. mot slutten av tredje klasse, kunne det observeres at tendensen til rettskrivningsfeil ikke forandret seg, mens et nytt fremmedspråk som ble innført fra femte klasse kunne skrives tilnærmet feilfritt. Det ser altså ut til at håndskriften og ordenes feilinnlærte og ustabile utseende er lagret som et stabilt mønster i hjernen.

Da disse barna som resultat av brilletilpasningen får muligheten til å lære gjennom øvelser, er spillerommet for pedagogiske tiltak nå sterkt utvidet. Fornuftige tiltak synes å være at eleven en viss tid slipper å få røde streker i skriftlige arbeider for typiske feil, utvidet støtteundervisning, i begynnelsen leseøvelser i bøker med liten tekstandel (tegneserier e.l.). Også ergoterapeutiske tiltak for reduksjon av motoriske forstyrrelser og atferdskorrigerende tiltak kan i denne fasen være spesielt vellykket.

Barn som ikke viser noen som helst positiv utvikling med prismebriller representerer unntakstilfeller. Nesten like sjelden er det at man observerer plutselige voldsomme forbedringer. Det kan heller ikke ventes noe annet. For å i det minste lære å se noenlunde med begge øynene, har de vinkelfeilsynte barnas øyepar i mange år i økende grad utviklet fast forankrede kompenseringsmekanismer. Etter korreksjon av vinkelfeilsynet må de to øynene først lære å omgås synsinntrykkene som plutselig passer bedre til hverandre. Heller ikke de resignative eller protesterende holdningene som har oppstått som følge av gjentatte skuffelser (fremfor alt i skolesammenheng) og den hyppige kritikken av disse elevenes manglende konsentrasjon og arbeidsinnsats lar seg endre på et blunk.


Kategorier: Lese- og skrivevanskar



© 2018 Alf Opheim Optikk    |    Allianceoptikk.no